torsdag 22. desember 2016

God jul til våre turvener!


Då er det straks tid for julekos og -ferie.
Vi takkar for eit flott turår - 
og takk til alle dykk som les bloggen! 

Vi set stor pris på alle kommentarar og 
hyggjelege tilbakemeldingar frå dei som har fått turinspirasjon ved å lese bloggen. 

Blogginga går i rykk og napp,
likeså turaktiviteten.
Men vi skal halde fram 
- både med turar og blogg! 

Vi håpar du er med vidare!
Følg oss gjerne på instagram: @fjelluft16 og @steffenjfoto
- der legg vi nesten alltid ut bilete frå turane våre 😄

Og hugs: 
Julefeiring og god mat er absolutt ingen grunn til å roe ned aktiviteten
- ei heller regn og vind!
Tvert imot: 
Vi satsar på ei aktiv turjul!

torsdag 8. desember 2016

DNT ÅRBOK 2016: På tur med familien


Denne veka kom DNT si årbok for 2016 i posten, 
med det spanande temaet: 
På tur med familien

Førebels har eg berre tatt meg tid til å bla i boka og lese litt her og der, 
men denne skal bli kjekk å fordjupe i når juleroa seinkar seg. 

I førordet skriv redaktør Helle Andresen mellom anna: 

Ta tiden tilbake
Vi er mange som ønsker å føre vår egen turinteresse videre til barna våre. Det er bare så mye som står i veien, og turen ut blir ofte en salderingspost. Søndagsturen, kveldsturen, en tur ut i nærmeste skogholt, vi skulle så gjerne... Dagene flyr, og det er i stor grad barnas gjennomorganiserte liv som styrer hverdagen vår. 

Med denne boka ønsker vi å inspirere alle til å ta noe av tiden tilbake, til å oppsøke eventyret som ligger så snublende nært. Eller eventyret litt lenger unna, en topptur eller en langtur - som gir barna noe å strekke seg etter. Det vil ingen av dere angre på. 


Innhaldslista syner at her er det mange varierte tema, men alle handlar om familieturar. 
Nokre tema og turmål kjenner vi frå før, og har skrive om på bloggen vår: 


Nokre av DNT sine kysthytter: 

Årboka vert sendt ut til alle medlemar i DNT. 
Dersom du ikkje er medlem, får du heller kose deg med innlegga over. 
(medan du vurderer eit medlemskap...😊😊😊)

For oss var det også ekstra kjekt å bla gjennom årboka og sjå dette kjente biletet
 (foto Steffen Ben Jonstad): 

tirsdag 18. oktober 2016

Haukåbøra (1065 moh) - ein innertiar i Sunnfjord!

Det er lov å vere glad når ein står på toppen av Haukåbøra - ein solskinnsdag midt i oktober og det er heilt blikkstille!

Haukåbøra (1065 moh) er karakteristisk og lettgjenkjenneleg
med sin avflata topp der den stikk opp over alle dei andre fjella i Norddalsfjorden. 
Men det ser du først når du veit om den! 

For eg trur nemleg at dette framleis er eit relativt ukjent fjell for mange i Sunnfjord. 
Florøværingar flest er godt kjent med fjellet, 
men lenger inne i Sunnfjord er nok framleis mange uvitande om denne perla. 

Derfor fortener Haukåbøra (1065 moh) omtale i denne bloggen: 
Dette er nemleg ei perle av ein topp som verkeleg gjev deg toppturkjensla!

Eg skulle gjerne fortalt om ei lett turrute til fjellet, 
men slik er det dessverre ikkje. 
Her må du gå 8-9 km èin veg og stige om lag 1000 høgdemeter
før du kan klatre opp på den store varden på toppen. 

Men det er vel verdt slitet 
- denne turen har du glede over å minnast i mange år. 

For meg og min kjære er det også ein topp som gjev mange minner. 
Haukåbøra er nemleg den første lengre fjellturen vi gjekk i lag
for etterkvart ganske mange år sidan.......
Så no var det på tide med eit gjenbesøk! 

Og for ei oppleving: 
strålande sol frå skyfri himmel som følgde oss heile dagen,
vindstille på toppen midt i oktober, 
og utsikt mot kjent kyst og majestetiske toppar som Hornelen, Keipen, Plogen og Saga.

Vegen opp til toppen - og ned att: 
Vi valte denne gongen å starte turen vår ved gravplassen i Nordalsfjorden.
Ruta står omtalt på ut.no:

Norddalsfjord graplass - Haukåbøra/Børa

Her går turen først opp til Likkjevatnet. Turen opp hit er verdt ein tur i seg sjølv - ein fantastisk idyllisk plass som er fin for barnefamiliar, og eignar seg godt til å slå opp telt. Det er om lag 2,5 km opp til vatnet.

Nokre vardar her og der viser veg!

Frå Likkjevatnet går du vidare opp Øyralegda der du får Lisje Børa på venstre side og Gløsen på høgre. Vidare held du litt til venstre for elva opp mot Børa. Det er sti/tråkk og delvis varda.
Utno-appen er fin å bruke for å sjekke kor du er i forhold til stien.

Tidsbruk: 3-4 timar til toppen.

Kartet viser ruta frå gravplassen i Nordalsfjorden og opp til Børa. Frå Børa og ned til Børevatnet og vidare ned til Haukåvatnet ser du stien som ei stipla linje på kartet. 
Det er fine hylleformasjonar og berg med svært god friksjon, så det er veldig fint terreng å gå i.

På returen valte vi å gå stien som går til Børabu - ei hytte som tidlegare var DNT-hytte.
Frå toppen fann vi relativt nymerka raude T-ar nedover. Ruta er også teikna inn som sti på kartet.
Frå Børabu og ned til vegen ved krysset i Nordalsfjorden er det framleis merka,
men stien ber preg av at det er ei stund sidan den har vore rydda/merka.
Det kan derfor vere greitt å ha med seg kart og/eller GPS dersom du ikkje er kjend.

Vi lar nokre bilete tale for resten av turen (mobilfoto):
Trolsk stemning ved Likkjevatnet ein tidleg oktobermorgon der sola såvidt har kome fram og frosten ikjke har sluppe taket.
Likkjevatnet er ein idyll verdt eit besøk i seg sjølv!

Berg med god friksjon gjer det lett å gå oppover. 

På veg opp Øyralegda byrjar du å ane dei flotte hylleformasjonane som du finn i Ålfotenområdet. 
Vi får auge på toppen - Haukåbøra lengst til venstre




Varden i sikte. SPK-fjella i bakgrunnen: Saga til høgre, Plogen i midten og Keipen til venstre.

På meir forblåste dagar, kan denne leveggen på toppen vere god å ha. Vi hadde ikkje bruk for den på vår tur - det var magisk vindstille denne dagen. Og då er det lov å vere hoppande glad! Utsikt mot øyane vest og sør for Florø. 

Denne smakar ekstra godt etter å ha trakka seg opp til topps!


Utsikt ned mot Børevatnet og Grisebotsvantet - dit vi skal gå på returen. Børabu ligg ved demninga mellom dei to vatna.
Håsteinen og Høydalsnipa stikk opp som to spissar midt i biletet - rett bak desse ligg Heilebergmassivet til venstre. 
På veg ned frå Haukåbøra - vi nærmar oss Børavatnet










Vi er i ferd med å forlate Grisebotsvatnet - og snart vert også Børa ute av syne resten av turen ned att. 










Vel nede ved Haukåvatnet er sola i ferd med å gå ned - og vi har lagt bak oss ein strålande fjelldag på alle måtar. 

fredag 9. september 2016

Gaularfjellet: Kunstverket "Mirage" og tur til Sværeskaret


Utsikten på Gaularfjellet er flott - men fjellovergangen har mykje meir å by på! 
Gaularfjellet har meir å by på enn berre Utsikten. Tar du ein kort avstikkar frå bilvegen, finn du kunstverket "Mirage". Har du fjellskoa på, kan du dessutan vandre vidare ved anten å gå Fossestien, besøke Torsnesstølen, vandre vidare langs gamle ferdselsvegar eller ta ein topptur til t.d. Johannesberget. Du får då ei flott naturoppleving på kjøpet!

Ein strålande vakker søndag i september valte vi - 4 vaksne og 4 born - å nyte noko av den flotte naturen Gaularfjellet har å by på: Først vitja vi kunstverket "Mirage" som er ein brønn med vatn - og ja, du har lov til å drikke vatn av den - og så valte vi å gå vidare på gamle ferdselsvegar til Sværeskaret.

Start:
På parkering mellom Tverrlia og Nystølen langs vegen over Gaularfjellet. Parkeringa er godt skilta med turinfo.
Lengd: ca. 8 km t/r

Kunstverket "Mirage"

Nasjonale Turisvegar har som mål å plassere eit kunstverk langs kvar av vegstrekningane sine. Den nasjonale turistvegen over Gaularfjellet, har fått brønnen "Mirage". Brønnen er ein del av eit større prosjekt av kunstnaren Marianne Heier der ho plasserer ein brønn i Noreg og ni i Malawi. Bodskapet med kunsten er å peike på skeivfordelinga av ressursar i verda. I Noreg er det overflod av vatn, medan i Malaei er det underskot på reint vatn. Samtidig legg ho vekt på fargeskilnadane mellom Vestlandet og Malawi som eit kunstnerisk element. Kunstverket vert offisielt opna 20. september 2016.

Ved brønnen "Mirage" kan du pumpe deg reint og friskt vatn til vassflaska di!

Den gamle ferdselsvegen gjennom Sværeskaret

Frå gamalt av var vegen over Gaularfjellet og gjennom Sværeskaret den viktigaste ruta for fedriftene frå Fjordane til Sogn. Fedriftene gjennom Sværeskaret hadde stort omfang. År om anna vart det sendt kring 2000 dyr over Sværen. Driftekarane som gjekk Sværeskaret hadde beiterett både på Torsnesstøylen og nede i Sværen. På glatte fjellsva i skaret gjekk dyra ofte utfor, og difor vart det slege boltar i fjellet og lagt ut stokkar for å hindre ulukker (kjelde: NRK.no - Fylkesleksikon).


10-minutts gange etter brønnen "Mirage", kjem du til Torsnesstølen. Her kan du velje om du vil gå vidare til høgre på Fossestien, eller om du vil halde fram forbi stølen og til Sværeskaret.

På Torsnesstølen var det gamal skikk at sela skulle stå ulåste slik at ferdafolk kunne søkje ly om dei kom opp i uvêr. Sela skulle av same grunn vere rikeleg forsynte med ved - men det vart også gjort for at ikkje ferdafolk i naudsfall skulle brenne opp møblar og kjerald i mangel på ved i sela. 
Torsnesstølen - tilhøyrande gardane på Torsnes i Balestrand




Vi har nådd høgaste punktet på 764 moh og ser no mot Skarsvatnet.
Hytta i Sværeskaret ligg ved andre enden av vatnet. 

Vi er klar til å ta fatt på siste stykket langs vatnet,
og ser hytta på "hi sida"!


Små og store kosar seg ved hytta - flotte berg å springe på, og litt lenger bort på berga finn ein også nokre jettegryter. 




I Sværeskaret står eit minnesmerke reist over Hugleik Tungøen frå Oldedalen som omkom der i 1706. Etter uår og ras i Oldedalen gjekk han i 1702 til København for å be kongen om hjelp.

På ei liknande ferd til Oslo i 1706 vart han på heimvegen overraska av uvêr i Sværeskaret og fraus ihjel. Her er det reist eit minne om mannen, og det same er gjort i heimbygda i Oldedalen.



Vi kunne gått vidare på ferdselsvegen og kome ned til Sværefjorden i Balestrand, men denne gongen valte vi å gå attende til bilen. Turen vi gjekk er kanskje aller mest vanleg som skitur på vinteren - her har eg gått mange gonger i mine barndoms år - men er definitivt også å anbefale som sommartur!

Ein nøgd familie på veg tilbake frå ein fin tur -
sommartemperatur i september!
Turkart frå ut.no:

fredag 2. september 2016

Markahengenipa (605 moh) og Fossedalshengenipa (713 moh)


Vi svevar på ei sky av lukke på Markahengenipa, med utsyn til Eitrenipa og Fossedalshengnipa (lengst til høgre)!
Måndag var den einaste dagen denne veka det var meldt sol
- resten av veka har det regna og regna. 
Då er det godt å tenkje på at vi "strekte oss etter livet": 
heiv oss rundt, skaffa barnevakt og kunne nyte ein flott fjelltur. 

Fjellturen gjekk i fantastisk nipelandskap med masse små vatn. 
Ikkje rart DNT-hytta heiter Nipebu
når du har både Fossedalshengenipa (713 moh) og Markahengenipa (605 moh) rundt deg. 
På turen har du i tillegg også god utsikt til Eitrenipa

I alle fall: 
Fossedalshengenipa og Markahengenipa er fine avstikkarar på stien til Nipebu frå Markavatnet. 

Turskildring til Markahengenipa finn du på ut.no. 
Fossedalshengenipa og Nipebu har vi tidlegare omtalt i dette innlegget (klikk på linken). 
Med begge nipene som turmål, vart det totalt 11 km t/r. 

Denne ettermiddagen har vi levd på heile veka! :) 

God tur!


Utsikt frå Markahengenipa

Eitrenipa, Nordre Kringla og Fossedalshengenipa.

Vi måler krefter med fjellet.....


Markahengenipa sett frå Fossedalshengenipa


onsdag 31. august 2016

Høyanger: Langefjellet (878 moh) og Toppenhytta


Varden på Langefjellet (878 moh) med Toppenhytta i bakgrunnen

Har du lyst på ein grei og relativt lett fjelltur, men med god utsikt? 
Då kan eg tilrå ein tur til Langefjellet (878 moh) og Toppenhytta i Høyanger! 

Turen er også passe å gå med mindre barn, 
Toppen-hytta står open for alle fjellvandrarar, 
og det er alltid stas for dei små å kunne gå inn i ei hytte.
Så det kan vere fin turmotivasjon :)

Vi tok turen til Langefjella og Toppenhytta etter først å ha vore på Hålandsnipa.

Turinfo: 
Startpunkt: 
Ved Grimsosen. Frå Høyanger sentrum tar du av oppover fjellet til Siplo. Køyr eit stykke forbi Siplo og til venstre langs Bergsvatnet og køyr bilvegen heilt til demninga ved enden av vegen. 
Lengd:  ca. 5 km t/r
Høgdeskilnad: 600 moh - 878 moh
Tidsbruk: 45 min - 1 t 15 min ein veg (alt etter form!)

Turen er merka. Det er bratt stigning frå demninga. (NB! Her kan det vere litt farleg om vinteren grunna mykje snø). Vidare er det lettare stigning med flate parti. Litt myrlendt, men god sti. Toppenhytta ligg om lag 200 m frå varden på Langefjellet. Flott utsyn fleire stader undervegs på turen. 

Turskildring ligg også på ut.no der den blir omtala som "Snill topptur"! 

Kartutnitt frå turen henta frå ut.no 
Turen er klassifisert med raud mann, altså som krevjande. Eg vil heller seie at det er ein middels tur. Bortsett frå litt bratt stigning i starten, er det nokså lettgått terreng med slakk stigning. Derfor passar den også godt for turvande og/eller turmotiverte barn. Ingen krevjande parti. 

God merking frå start!
Den litt bratte stigninga i starten, er den du
ser i bakgrunnen. 
Vi er ferdig med den første bratte stigninga og får flott utsyn ned att til demninga der vi starta turen, og ned til dalen innover frå Høyanger sentrum. Trappeturen på 2500 trappetrinn ligg inst i dalen.
I vaksentempo gjekk det relativt raskt å kome seg til varden. Flott utsikt over Sognefjorden!
Frå varden er det berre 200 m bort til Toppen-hytta


Utsikt frå Toppenhytta

Ved Toppenhytta er det også postkasse med bok, og der var det nokre jenter som hadde laga ein flott "rapp" om tur på vegen opp - kanskje ein idè til andre for å motivere borna på tur? 
Rappen var ganske fornøyeleg, så eg tillet meg å gjengje den her: 

Vers 1: 
Mamma sa: "Tur er bra"
Jentene svara: "ha-ha-ha"
Regel nr. 1: ikke ver for sen
Regel nr. 2: ta på riktig sko
Regel nr. 3: du må alltid vere med
Regel nr. 4: du må huske å flire
Regel nr. 5: du måkke vere slem

Refreng: 
Ut på tur, aldri sur
Ut på tur, aldri sur

Vers 2: 
Regel nr. 6: du kan gjerne ha med kjeks
Regel nr. 7: du måkke vere slu
Regel nr. 8: du må huske å gå på potte
Regel nr. 9: du må alltid vere bli
Regel nr. 10: Høyr på mora di!

(Takk til Runa-Mari, Marita og Ane Dina for flott rapp!)

Hytte med utsikt!

Lita, men koseleg. Ein lir inga naud om ein overnattar her ei natt!