tirsdag 29. september 2015

Alle skulle hatt ein støl!


Stølsbok for Førde vert lansert 1. oktober kl 15.15 på Førdehuset. Løp og kjøp!
I samband med at Førde historielag gjev ut ei bok om alle stølane i Førde, hadde avisa FIRDA ein lengre reportasje om stølsliv i laurdagens utgåve. I same avis var det også skrive ein tekst av Ole Johannes Øvretveit som heiter "Ein skulle hatt ein støl" (klikk på linken for å lese heile teksten).
Her er eit lite utdrag:


Det skul­le vore fre­dag. Det skul­le vore fre­dag et­ter­mid­dag, og vi kom heim frå job­ben, og un­ga­ne fres­te rundt i hu­set på leit et­ter alle tin­ga dei skul­le ha med seg på se­let. Et­ter ko­se­bam­sen og den ves­le sen­ga han skal sove i, og kort­stok­ken og yatzyspelet og dei små span­na til å pluk­ke blå­bær i.

Vi skul­le ha lesst opp sek­ka­ne med kjøt­deig, fløy­te, hur­tig­ris, gass til pri­mu­sen, hand­kle­de til å tør­ke seg med etter ba­det, tenn­bri­ket­tar til bå­let og olje til lam­pa over bor­det. Så skul­le vi lagt av gar­de.

...................


Eg synest ein to ti­mars tur er om­trent pas­se­leg – i små­un­ge-pluk­ke-bær-og-rus­le-tem­po, alt­så om­trent tret­ti mi­nutts gonge for ein sprek vak­sen. Då er det pas­se­leg å kom­me fram til se­let, for på stø­len skul­le det lig­ge eit sel. Eit grå­sli­te, ko­se­leg, gammalt sel, med mol­ter på ta­ket og fug­le­reir i tak­ren­ne­ne.

......................

.....og et­ter­på skul­le vi fyre i om­nen i se­let så det vart rei­ne bad­sto­va og pop­pe popkorn i ein kjele på omns­pla­te­ne.

Mens un­ga­ne og kona mi spel­te yat­zy og åt snop (for på se­let kan ein ete snop, sjølv om det ik­kje er laurdag), skul­le eg hek­te slukstonga ned frå veg­gen, og kas­te ein dobb og makk langt ut i vat­net. Så skul­le eg sette meg på ein stein ved vat­net og sitte og sjå på dob­ben og ten­ke, even­tu­elt ber­re sitte og sjå, og ber­re kjen­ne på kor fre­den åt seg inn i kvar ner­ve­tråd i krop­pen min. Og enno skul­le det ber­re vere fre­dag, og i fjel­let rundt oss skul­le mol­te­ne stå full­mo­d­ne og rope på oss.

Høyrest ikkje dette ut som ein fantastisk idyll????
Skulle du gjerne hatt det slik du også?
Tanken som slo meg var i alle fall: 

Så utruleg heldige VI er som faktisk har det slik. 
Akkurat dette får vi oppleve på Jonstadstølen vår:

Mang ein fredag har vi pakka sekken, kjøtdeiga og risen
- og kosebamsane har vore med!
Mang ein gong har vi stormfyra i selet slik at det har vorte som ei badstove,
og framleis var det berre fredag og vi hadde heile helga føre oss....


Jonstadstølen har gjeve oss mange flotte opplevingar og gode minner! Alle skulle hatt ein støl!

Boka "Stølane i Førde - frå fjord til bre" vert lansert 
torsdag 1. oktober kl. 15.15 i festsalen, Førdehuset. 

Eg har vore så heldig å få ta ein kikk i boka,
og den er verkeleg eit prakteksemplar!
Heile 112 stølar er omtala - så her er garantert stølar du ikkje visste om.
Livet på stølane er fortalt av dei som sjølve opplevde det.
Det er også kort omtala korleis du finn fram til stølane,
slik at du kan ta turen på eiga hand.
Boka bør vere like interessant for tilflytta førdianarar
(som det jo er flest av....),
som for dei som er fødde og oppvaksne i kommunen,

Er dette årets julegåve?

tirsdag 22. september 2015

Nipebu i haustferien, sa du?

DNT-hytta Nipebu ligg utruleg flott til ved Langevatnet i Askvoll

Haustferien nærmar seg.
Er du ein av dei som lurer på kva du skal finne på?
Kanskje saknar du ei hytte å reise til?
Eg har svaret: 
Ta eit opphald på Nipebu! 

- eller til ein av dei andre om lag 500 hyttene i DNT-systemet. 

Overnatting på DNT-hytter er kjekt for både store og små. 
Fleire betjente hytter har stengt for sesongen, 
men dei sjølvbetjente og ubetjente står open heile året
(eller låst med DNT-nøkkel).



Eg tok med meg ungane til Nipebu forrige helg, 
saman med ei klassevenninne av Sanna og hennar foreldre. 
Eg har vore på Nipebu før, 
men for dei andre var det første gong. 

Været vart ikkje heilt som lova, 
så med småregn store delar av turen til hytta, 
var vi våte og byrjande kalde, 
men det var lite klaging frå små føter. 

Ekstra deilig var det då å kome inn i varm hytte, 
oppvarma av to som hadde vore der natta før! 
Med våte klede og sko, 
så vart det innekos resten av kvelden. 
Jentene fann fort soveplass på hemsen, 
det vart bygging av lego og kortspel. 
Og brått var det tid for legging! 

Søndag våkna vi til lettare vær, 
så då kunne vi tilbringe litt tid ute, 
før vi tok fatt på returen. 

Og at turen ga meirsmak, er det ingen tvil om: 
"Kor tid kan vi reise tilbake dit?"
"Eg vil tilbake minst 100 gongar!" 
var kommentarane frå dei små etter vel blåst tur. 

Så derfor: Nipebu er eit godt tips som haustferieaktivitet!

Om du er på leit etter tips til andre haustferieturar, så ta ein kikk på dette innlegget frå i fjor: 

Her er fleire bileteglimt frå Nipebu:



Nipebu ligg til venstre for vatnet der vatnet er på sitt smalaste på biletet. 

Våte av regn, men hytta er i sikte!

Utsikt å vakne til!
Tre små som kan krysse av for si første overnatting på Nipebu!



Fossedalshengenipa - stien går i skaret nede til venstre for nipa. 


Ved godt mot også på turen heim!


fredag 18. september 2015

Litlehesten (912 moh) står ikkje tilbake for den Store....

Turen til Litlehesten startar på same stad som turen til Storehesten. Etter ca. 10 minutt kjem du til Kårstadstølen, og har då toppen av Lisjehesten i sikte. 

Eg har lenge hatt eit ynskje om å gå på Litlehesten (912 moh) i Gaular. 
Trass i si markante form, og at den er lett synleg i terrenget, 
må den som regel vike plass for storebroren:
Veldig mange har vore på Storehesten - eller Kvamshesten som den heiter på kartet, 
men det er langt færre som har vore på Litlehesten. 
Det burde det ikkje vere noko grunn til;

Litlehesten står ikkje tilbake for Storehesten verken når det gjeld turoppleving eller utsikt!!!
Den einaste grunnen til ikkje å velje denne toppen, 
er at den ikkje er like godt merka som turen til Storehesten.
Eg gjekk turen frå Bygstad i Gaular, 
og gjekk den merka ruta til Storehesten i ein halvtimes tid før eg tok av mot Lisjehesten. 
Eg tok til høgre rett før eg kom opp til Skardavatnet. 
Du finn tidvis sti og varding, 
men elles er det greitt å sjå kor du kan gå i terrenget. 
Litt opp og ned mellom berga blir det, 
men brått så er du på toppen! 

Lengd: ca. 9 km t/r
Tidsbruk: ca. 1,5 - 2 timar opp, noko kortare ned att. 

Det er også mogeleg å gå turen frå Solheimsdalen i Førde, 
og opp på nordsida av fjellet. 
Men der har eg aldri gått, så eg kan ikkje seie så mykje om det :)

Du følgjer heile hesteryggen utover til toppen av Litlehesten i aust. For å spare krefter, bør du ikkje gå over høgaste punktet midt på ryggen (ca. 930 moh), men gå litt på nedsida i framkant. Der var det god sti og merking som ein kunne følgje. 



Utsikt austover frå Lisjehesten: Inst i Solheimsdalen til venstre, Gjøsetvatnet og Gjøsetstølen midt i biletet.  Hafstadfjellet litt lenger bak. 

Det er ikkje så ofte ein ser Storehesten på nære hald frå denne sida - eit flott syn her også!


Utsikt mot Blegja og Heilevangsstaurane ved Førdefjorden. 

Varden på Litlehesten
Kartutsnitt frå ut.no. Eg følgde stien mot Storhesten heilt fram til der stien gjer ein sving mot Skardavatnet. Der tok eg i staden inn på sti til høgre i retning Kvamsskaret.

søndag 13. september 2015

Tureventyr midt i veka: #nattinaturen!

Kven har ikkje lyst til å vakne til ei slik utsikt ein fredags morgon?

Planane er altfor mange
Sommaren er for kort,
Helgane er for få,
Og dei fine dagane likeså!

Vi har derfor funne ut at også fine vekedagar må nyttast.
Litt travelt der og då,
- og gjerne etterpå!
Men konklusjonen er alltid at det er verdt det!

Derfor vart det #nattinaturen på ein heilt vanleg torsdag:
draumen om kanopadling og teltovernatting vart realisert!

Klar for kanopadling og #nattinaturen - ei tureventyr midt i veka!
Vel framme ved teltplassen og vi er klar for å slå leir!
Farmor og farfar var også med
Litt fisking måtte også til!
Liten gut som er meir enn klar for ei natt i sovepose og telt!





Og så vart det brått morgon.... litt morgontrøytte, men har hatt ei god natt!
Vi er klar for retur - barnehage, skule og jobb ventar!

Takk for ein fin kveld, natt og morgon - kjære Bekkjavatnet. Vi kjem att!

torsdag 3. september 2015

Vilt og vakkert: Fremste Skeisnipa (1420 moh) og Flatbrehytta (994 moh) i Fjærland

Siste stopp på dagens tur - Flatbrehytta (994 moh) med si fantastiske utsikt over Fjærlandsfjorden

I dag har vi gått ein fantastisk flott, men krevjande tur i Fjærland: 
Vi starta frå krysset der du tar av inn til Supphellebreen, gjekk i stupbratt bukkemark opp til Skeisnipa (1110 moh) og vidare innover eggja til Fremste Skeisnipa (1440 moh). Deretter tok vi ned til Tyskarbotn og gjekk skrålies mot Flatbrehytta (994 moh). Frå Flatbrehytta gjekk vi den merka ruta ned til Øygard og langs bilvegen tilbake til bilen.

Dette er definitivt eit av årets turhøgdepunkt, og kjem også høgt opp på lista av alle turar vi har gått. Ein vill og spektakulær tur, men krevjande - turen kan på alle måtar anbefalast med tanke på utsikt og oppleving, men bør berre gåast av særs fjellvande folk. Den vanlege turen t/r Flatbrehytta frå Øygard kan derimot gåast av dei fleste som likar motbakkar - godt opptrakka sti som er lett å gå på, om enn bratt (nærare 1000 høgdemeter). 

Frå startpunktet ved bilvegen ser vi oppover ruta vi skal gå. Skeisnipa er høgaste toppen. 
Flott utsikt over Fjærland og Fjærlandsfjorden ganske raskt. Opp til dette utsiktspunktet er det merka sti. 
Vi stig bratt oppover, men har mange høgdemeter igjen. Her er vi på omlag 900 moh. 
Eggja opp til Fremste Skeisnipa (1440 moh) såg veldig bratt ut! Heldigvis var det mykje lettare enn venta. 
Vi er så vidt i gong med oppstigninga til Fremste Skeisnipa og ser attende på eggja vi har gått langs. 
Endå litt høgare opp får vi igjen utsikta over Fjærlandsfjorden. 
Frå Fremste Skeisnipa ser vi både Bøyabreen (til venstre) og Flatbreen (til høgre). Flatbrehytta ligg rett under Flatbreen. 
På veg frå Tyskarbotn og mot Flatbrehytta som du ser omlag midt i biletet. 
Straks framme på Flatbrehytta - sola titta fram igjen og vi kunne kose oss i hytteveggen før vi starta nedstigninga
Frå Flatbrehytta ser vi kvar vi har gått: gjekk opp fjellsida til venstre i biletet, langs heile eggja og opp på Fremste Skeisnipa. Vi gjekk så ned att der snøen framleis ligg mot Tyskarbotn. 
Flatbrehytta med Fremste Skeisnipa til venstre og Tyskarnipa til høgre. 
Flatbrehytta (994 moh)
Ingenting å seie på utsikta frå utedoen til hytta!