Skjora som voktar over Bødalssætra i Lodalen (Stryn) |
Få fuglar er så knytt til menneskeleg busetnad som skjora. Den har vore gardsfuglen framom nokon annan, noko som kjælenamnet "tunfuglen" ber bod om. Skjora var såleis av dei fuglane som gjorde mest av seg, og dette speglast att i den mengda av minnestoff ein finn om denne fuglen.
"Det burde vara to skjure i kvar gard", heiter det i Hemne (2L, 42), og eit liknande syn på denne fuglen finn ein over heile landet. Som regel vart han sett på som lukkefuglen fram for nokon. Det var vanleg tru at ein ikkje måtte hata eller gjera ilt mot skjora, då ville ein missa lukka på garden. Skaut ein henne eller øydela reiret hennar, ville ho hemna seg, trudde dei.
Meir om skjora på Bødalssæter får du litt lenger nede i innlegget, men først litt om sjølve turen:
Ved parkeringsplassen står det kart og informasjon om området |
Bødalssætra er ei flott stølsgrend der husa ligg på rekkje og rad. DNT-hytta er den raude heilt til høgre på biletet. |
Ein tåkete og regntung dag, men innimellom fekk vi eit glimt av dei flotte fjelltoppane som omkransar Bødalssætra. |
Ikkje lenge etter at vi hadde byrja å gå, fekk vi selskap av ei skjor. Det visste seg å vere av den svært så tame sorten - ho gjekk heilt inn på oss, og endåtil følgde etter oss på veg inn til setra.....
Dei to små tykte først at det var svært spanande med den lille fuglen som kom så nært inn på oss utan å fly sin veg, men etterkvart følte dei at den vart vel nærgåande og innpåsliten......
Slik vart det nesten for oss vaksne også: Overtruiske som vi gjerne kan verte, var vi litt urolege for at skrika frå skjora bar varsel om dårleg nytt - såkalla feigdebod - og var såleis litt påhalden til heile fuglen!
Men på setra snakka vi med nokon som hadde hatt tilhald i eitt av stølshusa, og dei kunne fortelje at skjora var like nærgåande med alle: dei hadde både mata ho, hatt ho på handa og opp på skuldra. Så dette var nok ei skjor som søkte menneskeleg kontakt heller enn å la seg bli skremt. Og då var det jo berre kjekt og spanande å kome så tett inn på fuglen!
Sidan den også vert rekna som ein lukkefugl (jamfør sitatet øverst), så antar vi sjølvsagt at det var nettopp lukke den tok med seg til oss også! Men for dei to små var fuglen framleis like skremmande.....:)
Om du ynskjer å sjå bilete frå Bødalssætra i strålande solskin, kan du gå inn på dette innlegget frå tur til Bødalssætra og Bødalsbreen i turbloggen til Lillemann og Mor i fjellheimen.
Ikkje så ofte du kjem så tett på fuglane.... |
"Eg like ikkje dinna, mamma!" sa Sanna Oliva.
"Skummelt", syntes Bendik Matias.
Rett og slett litt skrekkblanda fryd, altså!
Slik vart det nesten for oss vaksne også: Overtruiske som vi gjerne kan verte, var vi litt urolege for at skrika frå skjora bar varsel om dårleg nytt - såkalla feigdebod - og var såleis litt påhalden til heile fuglen!
Det var ein mørk og stormfull aften...... over oss flaug ei skrikande skjor..... har vi dårleg nytt i vente? |
Sidan den også vert rekna som ein lukkefugl (jamfør sitatet øverst), så antar vi sjølvsagt at det var nettopp lukke den tok med seg til oss også! Men for dei to små var fuglen framleis like skremmande.....:)
Skjorta vokta framleis over Bødalssætra då vi forlot den |
På veg heim att var det trygt og godt å halde mamma si hand, i tilfelle skjora kom tilbake igjen! |
Vakkert landskap med fjell og fossefall - også i tåke! |
Så fint å se at dere drar på tur uansett vær, og for en lykke med egne hyttenøkler! Flott innlegg, likte både bildene og teksten! Har gått glipp av noen innlegg i ferien, men får gå tilbake og se seinere.
SvarSlettFortsatt god tur-sommer!
Klem
Så sånn ser Bødalsetra ut i tåke :) kjekt å sjå en plass man akkurat har vært! Litt rart også. Men den skjora traff ikkje vi, ingen tegn til noken skjor da vi var der. Og hyttenøkkel, eg har dnt nøkkel men kom ikkje på å ta den med :( eg får bli flinkere der... dokke får ta en tur tilbake engang, det er en virkelig flott plass i sol! :))
SvarSlettHåper dokke får nokre flotte turer til før sommeren er over :)
Flott tur - flotte bilder!
SvarSlettKlemAK