tirsdag 28. august 2012

Meneseggja og Harevollnipa (1406 moh)


På veg heim frå ferie i år, tok vi ferja frå Vangsnes til Dragsvik, og køyrde Gaularfjellet attende til Førde. I Vetlefjorden såg vi den langstrakte fjellryggen frå Menes og innover dalen mot Melsnipa, stråle mot oss. I "Opptur Sogn og Fjordane" er den omtalt som den mest eksotiske fjellryggen i midtre Sogn! Vi har lenge hatt lyst til å gå der, og på utsiktspunktet på Gaularfjellet måtte vi - som så mange gongar før - stoppe og ta fjella nærare i augesyn!

Turen frå Menes til Melsnipa og ned att i Grøndalen, er ein lang og krevjande fjelltur på minst 12 timar med ein del luftige parti (tur 08-01 i Oppturboka). Den krev derfor svært godt vær, og kan truleg vere grei å gå med kjentfolk første gongen. Indre Sunnfjord Turlag har hatt fleire turar der. Men for å få ein liten smakebit på fjellpartiet, hadde vi sett på kartet at det er mogeleg å gå ein sti frå Ulvestad, og opp på Harevollnipa og ned att Meneseggja til Menes (eller motsett veg om ein vil).

Eit par dagar etter heimkomst frå ferien, baud det seg ein sjanse for meg og Steffen å få ein fjelltur utan born. Då vart Meneseggja fort eit aktuelt turmål, men ville vi ha været på vår side? Vi sjekka spent yr.no fleire gonger for dagen dei siste dagane før: Det var faktisk lovt full sol delar av denne dagen, men det såg litt skoddetungt ut i Førde kvelden før. Steffen tok derfor ein telefon til Oddvar Menes - bonde på Menes, fjellmann og turleiar på fleire turar - for å høyre korleis været var der. Det var ikkje skodde eller lågt skydekke på toppane der inne, så vi bestemte oss for å ta sjansen. For øvrig så tilrådde Oddvar at vi gjekk turen t/r frå Menes. Stien frå Ulvestad er visst noko gjengrodd og kan vere vanskeleg å finne. Og røynde fjellfolk skal ein alltid lytte til, så vi bestemte oss for å gjere det.

Dessverre var det ein del låge tåkeskyer då vi køyrde frå Førde, over Rørvikfjellet og i retning Gaularfjellet. Men vi såg samtidig at dei kom og gjekk, og dessutan hadde jo Yr lovt full sol ut over dagen....

For å starte turen køyrer du over Gaularfjellet, i retning Dragsvik og Balestrand. Nede i Vetlefjorden, tar du til Menes og køyrer på venstre sida utover fjorden (i staden for på høgre sida til Balestrand). Køyr til dei ytterste gardane. Der står det skilt til Menesstølen og Harevollnipa.

På Menes traff vi Oddvar, og slo av ein prat med han før vi starta turen. Han meinte vi burde rekne 1,5 time til Menesstølen, og mellom 3-4 timar totalt til Harevollnipa. Sidan turen startar på ca. 40 moh, så er det mange høgdemeter som skal gåast. Den brattaste delen av turen var frå Menes og opp på Menesstølen på om lag 800 moh. Her steig det jamt og trutt bratt oppover, men det er er god og tydeleg sti (i tillegg til god merking), og du treng verken klyve eller gå over nokre luftige parti. Så her er det først og fremst beinmuskulaturen og kondisjonen som får prøvd seg.

Rett før Menesstølen, møter du på dei svære kraftlinjene som går over fjorden. Ikkje noko spesielt vakkert syn, men du blir likevel slått av den flotte utsikta ut over fjorden:

Etter kraftlinjene er det eit kort stykke med flatare terreng fram til Menesstølen:

På eine hjørnet av selet, heng det eit spann med ei turbok i, så her må du gjerne skrive deg inn :). Vi brukte 1time og 15 minutt opp til stølen, og tok oss ei matøkt før vi gjekk vidare. Vi fekk også litt selskap:


Det står skilt som viser kva retning du skal gå for å kome vidare til Harevollnipa, og finn du stien, så er den god og tydeleg også vidare. Når du er komen opp i om lag 900 meters høgde, er du komen opp på sjølve Meneseggja. Du har då foran deg eit langt parti med lett stigning, og du merkar nesten ikkje høgdemetarane du stig oppver. Sjølve eggja er dessutan ganske brei, så det er heller ikkje noko problem å gå her sjølv om du skulle vere redd for høgder. Fantasktisk utsikt i fleire retningar: ned mot Vetlefjorden og over til fjella kring Esefjorden og Balestrand, innover fjorden mot Fjærland og sjølvsagt utover fjorden i retning Vangsnes og Vik.



Keipen i Esefjorden - også ein majestetisk fjelltopp vi gjerne skulle vore på!


Meneseggja er brei og lett å gå
Stien er stort sett veldig tydeleg, men kan vere lett å misse i steinurane når du nærar deg toppen. Men då ser du uansett kor du skal. Det er eit stykke med brattare stigning den siste delen før du er på toppen på 1406 moh: 


Vi nærmar oss toppen av Harevollnipa
Som førespegla tidlegare i innlegget, så var det store spenningsmomentet kva vær vi ville få på turen. Sola som vi var lovt, såg vi berre så vidt. Det låge skydekket kom og gjekk, noko som medførte at vi i alle fall fekk sett det meste samla sett. Og så var vi kjempeheldige: Været viste seg frå si beste side akkurat då vi nærma oss toppen (sjå bilete over), og vel oppe, hadde vi ca. 3 minutt med full utsikt i alle retningar. Men så kom skodda, og i løpet av få sekund, så såg vi nesten ingenting..... Då var det greitt å vite at vi hadde GPS med sporlogg, slik at vi uansett ville kunne finne vegen ned att! Men heldigvis så forsvann i alle fall delar av skodda igjen, så vi klarte fint å finne vegen attende. Vi fekk også litt regn på returen, men det varte heldigvis ikkje lenge.

Det var ingenting å seie på utsikta så lenge det varte - Steffen rakk å knipse litt før tåkeskyene kom:





Ei nøgd jente på toppen!


Fantastisk kjekt å kunne krysse denne turen av på "to do" - lista! Og har du ikkje gått der, ja, så bør absolutt vurdere det! Det er lett å finne fram på eiga hand, men det kan vere greitt å ha nokre fjellturar i beina før du startar på denne turen.

Vel nede ved bilen, traff vi Oddvar igjen. Vi snakka vel og lenge - og sjølvsagt var det fjell og fjellturar som var samtaletemaet:)





 

2 kommentarer:

  1. Takk for sist! :) Tusen takk for kjempekos kommentar hos meg. Skal linke til innlegget deres også når Steffen er ferdig med det. Har oppjustert tiden min ned igjen, jeg så ikke så mye på klokka og småløp litt der det var mulig :D Liten verden - tenk å treffe dere to der oppe på Lassenipa. På parkeringsplassen traff jeg han kollegaen min og turkompisen - de skulle opp på Lassenipa. Det var de to jeg nevnte som hadde tenkt seg på Eggenipa dagen før. Den turen utgikk pga det dårlige været :) Jenta som gikk alene opp etter dere hadde snudd litt etter elva pga at hun slet med å finne løypa videre. De to karene fikk henne med seg opp igjen og til topps. Well done! ;)

    Fantastisk tur det her!! Lite kjent som jeg er innover, så har jeg ikke hørt om disse to perlene - før nå ;) Der ser man virkelig at man er litt oppe i høyden ja. Fantastisk terreng og utsikt. Dere er jammen flinke og driftige som kommer dere ut og på tur så mye. Men jeg skjønner det så godt, det gir så mye!! Det vil bli flere og flere og nye topper for min del også. Vi er heldige som bor så flott til :D

    Nyt onsdagskvelden!
    Stor klem, Eli Kristin

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det var eit kjempehyggeleg treff! :) Innlegg frå Lassenipa kjem snart...Ja, vi møtte desse tre på veg oppover, og ga dei nokre tips om den vidare ruta. Ha ei fin helg, Eli Kristin!

      Slett

Eg vert veldig glad om du har lyst til å leggje igjen ein kommentar når du har vore innom bloggen min! Og kom gjerne med spørsmål om turar og turmål :)!